Småhus og eplehager
Vi har sett det i avisene i årevis. Oppkjøpere kjøper en gammel og sliten privatbolig, med kun ett mål før øye, å rive og utnytte tomta maksimalt. Det betyr ofte å bygge så høyt, langt og bredt som mulig. Vi har også sett naboer som fortviler over at hekker er revet opp med roten, gjerder og altaner som ødelegges, og at de har endt opp med eiendommer som har store tap av utsikt og sollys og ikke minst verdi.
Utbyggere hevder at planene er i tråd med fortettingspolitikken, og at de holder seg innefor de reglene som kommunen har forutbestemt. Planer legges, og skisser sendes inn til byggplankontoret, som igjen svarer opp med hvordan utbyggeren på best mulig måte kan tilpasse sine planer til regelverket. Prosessene går sin gang, men på et tidspunkt skjønner naboer og folk i strøket hva som er i ferd med å skje. Folk begynner å snakke sammen, og noen går kanskje grundig tilverks, og leser seg opp på regelverk og lover. Etter sjokket over det de har funnet ut av, er det fort gjort at vi får vi starten på en konflikt mellom utbygger og folk i nabolaget.
Denne gangen gjelder det utbyggingen av en eiendom hvor det i dag står en sliten tomannsbolig. Boligen står på ei flott og flat tomt på i underkant av 1,5 mål. Dette er av de få tomtene med en slik størrelse som er igjen i tettbyggde småhusområder i byen. Tomta er det man kan kalle svært attriktiv i forhold til aller meste, med gode solforhold, gangavstand til servicefunksjoner, kort vei til idrettsannlegg og skole. Et ideelt sted for barnefamilier, og som byr på det de trenger i hverdagen.
Tomannsboligen i Vestre Rosten 9 er ikke verd å ta vare på, til det har forfallet kommet for langt sier arkitekten på prosjektet i et åpent infomøte beregnet for naboer og interesserte. Det ønskes etablert en lavblokk på 2 1/2 etasje og med karakter av "byvilla". Hva er en byvilla, og man kan spørre seg om hvordan kan ei tre etasjers blokk bli på 2 1/2 etasje.
Utbygger ønsker å grave et hull som gir minst et dobbelt så stort "fotavtrykk" i bakken enn tomannsboligen. Der vil det bli murt opp plass til det kommunen krever av bilparkering, sykkeparkering og boder. På denne muren skal det plasseres en rektangulær kasse med balkonger som skal romme de fleste leilighetene i 2 fulle etasjer. På toppen skal settes på en kasse som riktig nok skal trekkes litt tilbake på fasadesiden, men likevel romme en 3. etasje. Denne etasjen vil rage over dagens tomannsbolig i sin fulle bredde og høyde. Balkonger i etasjene skal vende mot sør og øst, og det blir ingen direkte innsyn til naboer hevder arkitekten.
Det er liten sannsynlig at de som møtte opp i dette teamsmøtet er gledelig overrasket over det arkitekten viser fram av planer og skisser. Det stilles en rekke gode spørsmål underveis i møtet, blandt annet om hva et slikt boligkompleks kan tilføre området.
I komuneplanens arealdel heter det seg at stedskarakter og gode helhetsløsninger skal vektlegges i fortettingsprosjekter. Der høy tetthet gir brudd med eksisterende karakter, skal utbyggingsprosjekter tilføre nye kvaliteter. Det blir stilt spørsmål ved dette, men ikke gitt noe svar. Allerede her får deltagerene i møtet et varsel om at tema om tilførte kvaliteter i nærområdet er uviktig. Etterhvert blir det også opplyst om at 3. etasje i prosjektskissen viser en 3. etasje som er 20 cm høyere enn mønet på dagens 2 mannsbolig, pluss et heistårn på 70 cm over dette. En nabo spør om dette vil gi mindre sollys på sin eiendom, noe det heller ikke blir gitt et klart svar på.
Av erfaring etter å ha lest om lignende prosjekter i byen, er det vanskelig å tro på at dette boligprosjektet vil tilføre småhusbebyggelsen i Vestre Rosten nye kvaliteter. Det vil være mer nærliggende å tro det motsatte. Midt i småhusfeltet vil det komme opp ei godt synlig blokk, og et leilighetskompleks med 14 eller 16 små leiligheter fordelt på 800 kvm, om utbygger får som han vil. Sannsynligvis vil mange av leilighetene bli så små at de ikke vil være særlig attraktive for barnefamilier. Området vil få økt trafikk, det vil bli mer støy av biltrafikk ut og inn av eiendommen, naboer kan risikere å få innsyn fra balkonger, og de nærmeste naboene frykter de vil miste en del sollys på sine eiendommer. Det vil heller ikke tilføre området arealer til felles bruk, som parker, lekseplasser, turstier osv. Naboer må forholde seg til ei blokk som bryter med strøkets karakter, og som gir like lite tilbake til bydelen som alle andre slike prosjekter.
Generelt kan vi si at slik fortettningspolitikk tjener ingen andre enn de som eier prosjektene, og det vil sannsynlig gjøre strøket mindre attaraktivt. Slik fortettning bør defor ikke skje i områder med småhus i form av eneboliger, tomannsbolig, men på steder som er bedre egnet. La derfor småhusområdet i Vestre Rosten forbli et område uten blokkbebyggelse.
Kommentarer
Legg inn en kommentar